Bremseteknikk og motorbrems i nedoverbakke
Unngaa bremsesvikt i nedoverbakke med riktig teknikk.
Lange nedoverbakker er en av de mest krevende situasjonene for en tungbilsjafor. Med riktig bremseteknikk holder du farten under kontroll uten at driftsbremsene blir varme. Feil bruk fører til varmgang, redusert bremseevne og i verste fall fullstendig bremsesvikt med et tungt lastet vogntog. Denne artikkelen forklarer hvordan motorbrems, retarder og driftsbrems spiller sammen, og hvorfor temperaturen i bremsene er avgjørende.
Innholdsfortegnelse
- Hvorfor varmgang er hovedfaren
- De ulike bremsekildene
- Slik bremser du i lange nedoverbakker
- Last, vekt og bakkens stigning
- Vinterforhold og lav friksjon
Hvorfor varmgang er hovedfaren
Når du bremser, omdannes kjøretøyets bevegelsesenergi til varme i bremsene. I en kort bakke rekker bremsene å kjøle seg ned igjen. I en lang, bratt nedoverbakke produseres varmen kontinuerlig, og temperaturen kan stige raskere enn bremsene klarer å avgi den. Resultatet er bremsefading: bremseskivene, trommene og belegget blir så varme at bremseeffekten faller dramatisk, ofte uten forvarsel. Tunge kjøretøy har gjerne trykkluftbremser, og overopphetede komponenter mister grepet på samme måte.
Et tungt lastet vogntog har enormt mye bevegelsesenergi. Stoler du utelukkende på driftsbremsene (fotbremsen) i en lang nedoverbakke, blir de overopphetet. Derfor er hovedprinsippet enkelt: bruk motorbrems og retarder til å holde farten, og spar driftsbremsen til justering og nødvendig oppbremsing.
De ulike bremsekildene
Et moderne tungt kjøretøy har flere systemer som kan bremse uten å belaste driftsbremsen:
| Bremsekilde | Slik virker den | Når brukes den |
|---|---|---|
| Motorbrems | Motoren bremser når du slipper gass og girer ned | Kontinuerlig i nedoverbakke |
| Eksosbrems / kompresjonsbrems | Stenger eksos eller ventiler for ekstra motorbrems | Sammen med motorbrems |
| Retarder | Hydraulisk eller elektrisk brems i drivlinjen | Lange bakker, jevn fartsholding |
| Driftsbrems | Skive- eller trommelbrems på hjulene | Justering og nødvendig stopp |
Motorbremsen blir kraftigere jo lavere gir du står i. Retarderen tar mye av jobben uten å produsere varme i hjulbremsene, og er det viktigste hjelpemiddelet i bratte fall. Du finner mer om de tekniske systemene i artikkelen om kjøretøy og teknikk og om bremseanleggets oppbygning i bremser, dekk og dekktrykk .
Slik bremser du i lange nedoverbakker
Den grunnleggende regelen er at du skal ned i et lavt nok gir før du begynner på nedoverbakken, ikke underveis. Det er svært vanskelig og farlig å gire ned når farten allerede er for høy.
- Vurder bakken før toppen. Les skilting, vurder lengde og stigning, og tenk på hvor tungt du er lastet.
- Gir ned i god tid. Velg et gir der motorbremsen alene holder farten lav og jevn.
- La motorbrems og retarder gjøre jobben. Hold en behersket fart hele veien ned.
- Bruk driftsbremsen kort og bestemt når du må justere farten, ikke som et konstant lett trykk.
- Unngå sammenhengende drag på fotbremsen, som er den klassiske årsaken til varmgang.
En vanlig huskeregel er at du bør kjøre ned en bakke i samme gir som du ville kjørt opp den. Da har du nok motorbrems til å holde igjen uten å slite på driftsbremsen. Rolig og forutseende kjøring sparer både bremser og drivstoff, noe du kan lese mer om under økonomisk kjøring i tungtransport .
Last, vekt og bakkens stigning
Hvor mye du må bremse, avhenger direkte av totalvekten og bakkens stigning. Et fullastet vogntog krever langt mer bremsekraft og lavere gir enn et tomt kjøretøy. Høyt og tungt lastet gods øker også risikoen for at tyngdepunktet flytter seg, noe som påvirker veigrep og stabilitet.
- Jo tyngre lasten er, desto lavere gir bør du velge.
- Riktig fordelt last gir jevn belastning på akslene og bedre bremsekontroll.
- Overlast forlenger bremselengden og overbelaster bremsene.
Forstå sammenhengen mellom vekt og kjøreegenskaper i artiklene om vekt- og dimensjonsregler , aksellast, totalvekt og overlast og stabilitet og veltefare ved høye laster . Husk også å tilpasse farten etter fartsgrensene for tungbil og vogntog .
Vinterforhold og lav friksjon
Om vinteren reduseres veigrepet, og kraftig motorbrems eller retarder på drivhjulene kan utløse skrens på glatt føre. Mange retardere og motorbremser samarbeider med kjøretøyets antiskrenssystem og reduseres automatisk når hjulene mister grepet, men du bør likevel bruke dem varsomt. På is og snø gjelder enda mer at du må holde lav fart og lang avstand fra toppen av bakken. Les mer i vinterkjøring med tunge kjøretøy .
God bremseteknikk i nedoverbakke er et tilbakevendende tema på YSK-prøven. Vil du teste deg selv? Ta en gratis prøve og øv videre i Eteo-appen til du er trygg på spørsmålene og klar for prøven.