Stabilitet og veltefare med hoye laster

Veltefare ved hoyt tyngdepunkt er en av de viktigste farene en yrkessjafor maa forstaa. Et vogntog med tung og hoy last reagerer helt annerledes i svinger og rundkjoringer enn en personbil. Velt skjer ofte uten forvarsel, og hovedaarsaken er nesten alltid en kombinasjon av for hoyt tyngdepunkt og for hoy fart inn i en sving. I denne artikkelen ser vi paa hva som paavirker stabiliteten, og hvordan du kjorer for aa holde god margin mot velt.

Innholdsfortegnelse

• Hva er tyngdepunkt og hvorfor betyr det noe
• Kurvefart og sentrifugalkraft
• Hoye og forskjovne laster
• Slik kjorer du for aa unngaa velt
• Tabell: typiske risikosituasjoner

Hva er tyngdepunkt og hvorfor betyr det noe

Tyngdepunktet er det punktet der hele tyngden av kjoretoyet og lasten kan tenkes aa virke. Jo hoyere lasten stables, jo hoyere kommer tyngdepunktet, og desto mindre skal til foer kjoretoyet tipper. Et hoyt tyngdepunkt gir et stort veltemoment naar bilen utsettes for sidekrefter, for eksempel i en sving.

Du paavirker tyngdepunktet direkte gjennom hvordan du laster:

• Tunge kolli skal staa nederst, lette kolli oeverst.
• Lasten bor fordeles jevnt over flaket og mellom akslene.
• En lav, godt fordelt last er langt mer stabil enn en hoy og smal last.

Hvordan vekten fordeles henger tett sammen med aksellast, totalvekt og overlast , og en daarlig lastfordeling svekker bade styring og stabilitet. Mye av det samme gjelder for kjoretoy og teknikk paa tungbil , der chassis, fjaering og hoyde spiller inn paa hvor lett bilen tipper.

Kurvefart og sentrifugalkraft

I en sving virker det en sidekraft utover, ofte kalt sentrifugalkraft. Denne kraften oeker kvadratisk med farten: kjorer du dobbelt saa fort gjennom svingen, blir sidekraften omtrent fire ganger saa stor. Det er derfor fart inn i svinger og rundkjoringer er den enkeltfaktoren som oftest utloeser velt.

Kombinasjonen av hoyt tyngdepunkt og for hoy kurvefart er spesielt farlig. Selv om bilen ikke skrenser, kan den tippe over fordi sidekraften loefter de indre hjulene. Derfor gjelder en enkel regel: senk farten foer du kjoerer inn i svingen, ikke under. Bremsing midt i en sving kan i seg selv forstyrre balansen og oeke faren for velt eller sammenfolding av vogntoget.

God fartsavpasning henger sammen med oekonomisk og defensiv kjoreteknikk , der jevn og forutseende kjoring gir bade lavere forbruk og bedre stabilitet.

Hoye og forskjovne laster

Ikke all last oppfoerer seg likt. Noen lasttyper er ekstra utfordrende for stabiliteten:

1. Hoye, smale laster som container, baller eller pall med hoyt stablet gods gir hoyt tyngdepunkt.
2. Forskjovet last som ikke er sikret, kan gli til siden og braatt flytte tyngdepunktet.
3. Flytende last i tank svosjer fram og tilbake og dytter vognen i svinger og ved bremsing; dette er nærmere forklart i artikkelen om tankbil og flytende last .
4. Hengende eller levende last beveger seg av seg selv og krever ekstra myk kjoring.

Riktig sikring er avgjorende. Daarlig festet last kan forskyve seg i en sving og utloese velt, selv ved moderat fart. Hvordan du fester og fordeler godset er grundig beskrevet i last og lastsikring , og lastsikring er en del av risikoforstaaelsen i trafikksikker atferd og risiko .

Slik kjorer du for aa unngaa velt

Stabil kjoring handler om aa redusere sidekrefter og holde god margin. De viktigste tiltakene er:

• Senk farten foer svinger, rundkjoringer og avkjorsler. Vurder svingen ut fra last og vaerforhold, ikke ut fra skiltet fartsgrense alene.
• Unngaa braa rattbevegelser. Plutselige unnamanovrer ved hoy fart er en typisk velteaarsak.
• Brems og akselerer mykt, og unngaa kraftig bremsing midt i en sving.
• Hold ekstra avstand, slik at du slipper braastopp som tvinger fram skarpe manovrer.
• Tilpass deg vinden. Hoye laster og tomme skap fanger sidevind, som oeker veltefaren paa broer og aapne strekninger.
• Tenk paa veibane og dosering. En sving som heller feil vei oeker sidekraften.

Godt dekkgrep og riktig dekktrykk gir ogsaa mer forutsigbar oppfoersel i svinger; se bremser, dekk og dekktrykk for hvorfor dette betyr noe for stabiliteten.

Tabell: typiske risikosituasjoner

Mange eksamenssporsmaal om stabilitet handler nettopp om disse situasjonene. Tren paa dem med en gratis proeve og oev jevnlig i Eteo-appen, saa er du godt forberedt til proeven.