Vekt- og dimensjonsregler for tungbil

Vekt- og dimensjonsreglene for tungbil bestemmer hvor tungt og hvor stort et kjoretoy lovlig kan vaere paa norske veier. Som yrkessjafor er du ansvarlig for at lastebilen eller vogntoget holder seg innenfor grensene for totalvekt, akseltrykk, lengde og bredde. Disse reglene er et fast tema i YSK-teorien for gods, og de er helt sentrale for trygg og lovlig transport i hverdagen.

Innholdsfortegnelse

• Totalvekt for lastebil og vogntog
• Akseltrykk og fordeling
• Lengde, bredde og hoyde
• Veiens bruksklasse og skilting
• Hvorfor dette betyr noe paa proven

Totalvekt for lastebil og vogntog

Totalvekt er kjoretoyets egenvekt pluss nyttelast, drivstoff, forer og passasjerer. Det skilles mellom den tillatte totalvekten som er registrert paa kjoretoyet, og det veien faktisk taaler der du kjorer. Den laveste av disse to verdiene er alltid det som gjelder.

For tungbil og vogntog er det vanlig aa forholde seg til disse omtrentlige grensene:

Tallene varierer med antall aksler, fjaering og hvilken bruksklasse veien har. Aldri last opp til en grense uten aa sjekke at bade kjoretoyet og veistrekningen tillater det. Overskridelse regnes som overlast og kan gi gebyr og kjoreforbud til lasten er rettet opp.

Akseltrykk og fordeling

Selv om totalvekten er innenfor, kan du fortsatt kjore ulovlig hvis vekten er feil fordelt. Akseltrykk er den vekten hver enkelt aksel overforer til veibanen, og hver aksel har sin egen grense.

• Enkeltaksel taaler vanligvis inntil 10 tonn.
• Drivaksel kan tillates opptil 11,5 tonn paa egnet vei.
• Boggi (to aksler tett sammen) har en samlet grense som er hoyere enn en enkeltaksel, men lavere enn to frie aksler.

God lastfordeling er derfor like viktig som selve totalvekten. Plasseres tunge kolli for langt bak eller foran, kan en aksel bli overbelastet selv med lovlig totalvekt. Dette henger tett sammen med hvordan du sikrer godset, som du kan lese mer om i artikkelen om last og lastsikring og den praktiske gjennomgangen i lastsikring i praksis . Riktig fordeling bedrer ogsaa bremseevnen, noe som behandles i artikkelen om bremser, dekk og dekktrykk .

Lengde, bredde og hoyde

Dimensjonene avgjor om kjoretoyet faar plass i trafikkbildet, i rundkjoringer og under broer. De vanlige ytre grensene er:

1. Lengde: lastebil inntil 12 meter, vanlig vogntog inntil 18,75 meter.
2. Bredde: inntil 2,55 meter (noe mer for enkelte kjolekasser).
3. Hoyde: ingen fast nasjonal grense, men lasten maa passere broer, tunneler og kjoreledninger trygt.

Last som stikker ut over disse maalene krever som regel dispensasjon og merking, og noen ganger folgebil. Behovet for slik tillatelse og hva som regnes som spesialtransport er forklart naermere i artikkelen om spesialtransport og dispensasjon . Skal du koble til tilhenger og lage vogntog, er det egne forhold rundt vekt og lengde du maa kjenne, beskrevet i artikkelen om tilkobling av tilhenger og vogntog .

Veiens bruksklasse og skilting

Norske veier er delt inn i bruksklasser som forteller hvor mye vekt og hvilken vogntoglengde de taaler. En vei kan ha lavere grenser enn det kjoretoyet ditt er godkjent for, og da er det veien som gjelder. Skilt og bruksklasse maa alltid sjekkes for tunge transporter, saerlig paa mindre veier, broer og om vaaren naar telerestriksjoner kan settes inn. Vekt- og dimensjonsreglene henger ogsaa sammen med aksellast, totalvekt og overlast og med fartsgrenser for tungbil og vogntog , siden tyngre og lengre ekvipasjer ofte har egne fartsbegrensninger.

Hvorfor dette betyr noe paa proven

Vekt og dimensjoner kommer igjen baade i pensum for grunnutdanning godstransport og i sporsmaal du moter paa teoriproven for YSK gods . Du forventes aa kunne forklare forskjellen mellom registrert totalvekt og det veien taaler, vite hva som er overlast, og forstaa hvorfor lastfordeling paavirker akseltrykket.

En god maate aa feste dette paa er aa ove paa konkrete sporsmaal til du svarer sikkert. Ta en gratis prøve og tren videre i Eteo-appen, saa staar du godt rustet til prøven og til kjoringen etterpaa.