Bremseteknikk med buss i nedoverbakke

Lange nedoverbakker er en av de mest krevende situasjonene en bussjafor moter. Bremseteknikk med buss i nedoverbakke handler om aa bruke motorbrems og retarder slik at den ordinaere driftsbremsen ikke overopphetes. En tungt lastet buss med staaende passasjerer har stor bevegelsesenergi, og feil bruk av bremsene kan fore til bremsesvikt i verste tilfelle. Riktig teknikk er derfor bade et sporsmaal om sikkerhet og om komfort for de reisende.

Innholdsfortegnelse

• Hvorfor lange nedoverbakker er farlige
• Slik virker de ulike bremsesystemene
• Riktig fremgangsmaate trinn for trinn
• Hensyn til passasjerene
• Vanlige feil

Hvorfor lange nedoverbakker er farlige

I en lang nedoverbakke vil tyngdekraften kontinuerlig trekke bussen fremover. Dersom du forsoker aa holde farten nede ved aa “ligge paa” driftsbremsen hele veien, bygger det seg opp varme i bremseskivene og bremsetrommlene. Naar bremsene blir for varme, faller friksjonen, og du faar det som kalles bremsefading eller bremsesvikt. Bremsepedalen kan da kjennes treig eller hard, og bremselengden oker dramatisk.

Faren er storst naar:

• bakken er lang og bratt
• bussen er tungt lastet med passasjerer og bagasje
• veibanen er vaat, snodekt eller isete
• du allerede ligger paa for hoy fart inn i bakken

Hovedregelen er enkel: velg lav nok fart for du begynner aa kjore nedover, og bruk den motoriske bremsekraften til aa holde farten, ikke til aa redusere en fart som allerede er for hoy.

Slik virker de ulike bremsesystemene

En moderne buss har flere bremsesystemer som utfyller hverandre. Det er viktig aa kjenne forskjellen, slik at du bruker riktig system i riktig situasjon.

Motorbrems og retarder kalles ofte slitasjefrie bremser fordi de ikke sliter paa bremsebelegget og ikke utvikler den samme varmen som driftsbremsen. Retarderen er det mest effektive verktoyet i lange bakker og kan ofte stilles inn i flere trinn. Mer om hvordan systemene er bygget opp finner du i artikkelen om kjoretoy og teknikk .

Riktig fremgangsmaate trinn for trinn

1. Reduser farten for bakken. Vurder skilting, lengde og helling, og legg deg paa en fart du er trygg paa hele veien ned.
2. Velg lavere gir. Et lavere gir gir hoyere turtall og dermed sterkere motorbrems. Pa automatgir kan du bruke manuell modus eller bremsemodus.
3. Koble inn retarderen. La retarderen ta hovedjobben med aa holde jevn fart.
4. Bruk driftsbremsen kortvarig. Trenger du ytterligere reduksjon, brems bestemt i korte stot framfor aa ligge konstant paa pedalen.
5. Slipp og la bremsene kjole seg. Mellom innbremsingene faar bremsene tid til aa kvitte seg med varme.

Denne maaten aa kjore paa kalles ofte intervallbremsing eller stotbremsing. Den holder bremsetemperaturen nede og gir deg full bremsekraft i reserve dersom noe uventet skjer. Se ogsaa rådene om trafikksikker og komfortabel kjoring for mer om planlegging av kjorestilen.

Hensyn til passasjerene

I en buss er det ikke bare bremselengden som teller. Brå eller rykkete bremsing kan velte staaende passasjerer og skade bade dem og deg juridisk. Jevn og forutsigbar bremsing er derfor en del av god bremseteknikk.

• Brems mykt og tidlig slik at passasjerene rekker aa holde seg fast.
• Unngaa harde nedbremsinger som kaster folk forover.
• Vis ekstra hensyn naar du har staaende passasjerer.

Dette henger tett sammen med temaet staaende passasjerer og trygg kjoring og med den generelle passasjerhaandteringen og sikkerheten om bord. Et ryddig forhold til blindsoner og rygging hoyrer ogsaa med i en helhetlig, defensiv kjorestil.

Vanlige feil

De vanligste feilene handler om aa undervurdere bakken og overvurdere driftsbremsen:

• Aa ligge konstant paa driftsbremsen istedenfor aa bruke motorbrems og retarder.
• Aa kjore inn i bakken med for hoy fart, slik at du maa bremse hardt hele veien.
• Aa stå i for hoyt gir, som gir for svak motorbrems.
• Aa glemme veigrep, der hard bremsing paa glatt fore kan loose hjulene.

For godssjaforer gjelder de samme prinsippene, og du kan sammenligne med rådene om bremseteknikk og motorbrems i tungbil . Fart og helling henger ogsaa sammen med reglene for fartsgrenser for buss og med oppmerksomhet rundt blindsoner og rygging i tungtransport .

Vil du teste hvor godt du kan dette til YSK-proven? Ta en gratis prøve og ov videre i Eteo-appen, slik at du er trygg og godt forberedt naar du moter opp til prøven.